Opprettelsen av Fredsprisen

Gjennom sitt testamente bestemte Alfred Nobel at hele hans etterlatte formue - den etter datidens målestokk svimlende sum av 31,5 millioner svenske kroner (ca. 1,5 milliarder SEK i dagens pengeverdi) - skulle plasseres i et verdipapirfond "hvars ränta årligen utdelas som prisbelönning åt dem, som under det förlupna året hafva gjort menskligheten den största nytta." Testamentet oppga også på hvilke områder prisen skulle deles ut - fysikk, kjemi, medisin eller fysiologi, litteratur og fred - og hvilke kriterier de respektive prisutdelerne skulle legge til grunn i valget av prisvinnere. For fredsprisen heter det i testamentet at den skal gis til den "som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser".

Til å foreta utdelingen av fredsprisen var det Alfred Nobels vilje at det skulle oppnevnes en komité av fem personer utpekt av Det norske Storting.

Stortinget aksepterte oppdraget i april 1897, og Den norske Nobelkomité så dagens lys i august samme år. I Sverige utløste imidlertid Nobels testamente en langvarig juridisk strid med deler av Nobel-familien. Først da denne ble løst og de finansielle forhold kom i orden gjennom opprettelsen av den svenske Nobelstiftelsen i 1900, kunne Den norske Nobelkomité og de øvrige prisutdelerne starte sitt arbeid.

De første nobelprisene ble utdelt i 1901. Fredsprisen ble det året delt mellom franskmannen Frédéric Passy og sveitseren Jean Henri Dunant.

ON

Alfred Nobels testamente

Foto: © Nobelstiftelsen

Den første siden av Alfred Nobels testamente som danner det juridiske grunnlaget for alle Nobelprisene

Les mer på nobelprize.org

Les mer om Alfred Nobels testamente [eng.]