Georges Pire

(1879-1954)

Fredsvenn og europeer

Den belgiske dominikanerpresten George Pire ble tidlig engasjert i humanitært arbeid. På slutten av 30-tallet stiftet han en hjelpeorganisasjon for fattige familier, og under andre verdenskrig deltok han i motstandsbevegelsen mot tyskerne som feltprest.
Nobelkomiteen festet seg særlig ved Pires hjelpeinnsats for europeiske flyktninger. Etter at han i 1949 ble kjent med de elendige forholdene i østerrikske flyktningleirer, bestemte han seg for å komme til unnsetning: Pire organiserte et nettverk av faddere som skaffet mat, klær og medisiner. Ved hjelp av gaver fikk han bygd flere aldershjem. Utover i 1950-årene opprettettet han flere "Europa-landsbyer" med småhus for flyktninger, og i 1957 stiftet han en organisasjon som drev utviklingsprosjekter i andre verdensdeler.
Et hovedmotiv for Pire var å tjene den europeiske fellesskapstanken gjennom humanitært arbeid; men Nobelkomiteen la heller vekt på hans forsøk på "å bygge en bro over bølgene fra kolonialisme, anti-kolonialisme og rasemotsetninger".

ØS

Les mer [eng.]



 Nobels fredspris

 Georges Pire