Vinnere av Nobels fredspris
Gå til 1920 - 30 -
40 -50 - 60
- 70 - 80 - 90
- 2000
1901: Prisen ble delt likt mellom:
Dunant, Jean Henry, Sveits, 1828-1910.
Grunnlegger av Røde Kors (Comité International de
la Croix-Rouge), Geneve. Initiativtaker til Genève- konvensjonen;
og
Passy, Frederic, Frankrike, 1822-1912.
Grunnlegger og president for det første franske fredsforbund
(Ligue internationale et permanente de la paix, senere kalt Société
Francaise pour l'arbitrage entre nations).
1902: Prisen ble delt likt mellom:
Ducommun, Élie, Sveits, 1833-1906.
Æressekretær for Det internasjonale fredsbyrå
(Bureau International Permanent de la Paix);
og
Gobat, Charles Albert, Sveits, 1843-1914.
Generalsekretær for Den interparlamentariske union (Union
interparlementaire), Bern. Æressekretær for Det internasjonale
fredsbyrå (Bureau International Permanent de la Paix), Bern.
1903: Cremer, Sir William Randal, Storbritannia
1838-1908.
Medlem av Det britiske parlamentet. Sekretær for Det internasjonale
voldgiftsforbund (International Arbitration League).
1904: Folkerettsinstituttet (Institut de Droit
International), Gent, Belgia. Vitenskapelig forening,
stiftet 1873.
1905: Von Suttner, Baronesse, Bertha Sophie Felicita,
født grevinne Kinsky von Chinic und Tettau, Østerrike,
1843-1914 (født i Praha, dengang del av Østerrike).
Forfatter. Ærespresident for Det internasjonale fredsbyrå
(Bureau International Permanent de la Paix), Bern. Forfatter av
boken «Die Waffen nieder» /«Ned med våpnene»).
1906: Roosevelt, Theodore, USA, 1858-1919.
USAs president. Utarbeidet fredsavtalen mellom Russland og Japan
i 1905.
1907: Prisen ble delt likt mellom:
Moneta, Ernesto Teodoro, Italia, 1833-1918.
President for fredsforbundet i Lombardo (Societ. internazionale
per la pace: Unione Lombarda);
og
Renault, Louis, Frankrike, 1843-1918.
Professor i folkerett, Sorbonne, Paris.
1908: Prisen ble delt likt mellom:
Arnoldson, Klas Pontus, Sverige, 1844-1916.
Forfatter, tidligere medlem av den svenske Riksdagen. Grunnlegger
av Den svenske freds- og voldgiftsforeningen (Svenska freds- og
skiljedomsföreningen);
og
Bajer, Fredrik, Danmark, 1837-1922.
Medlem av det danske Folketing. Ærespresident for Det internasjonale
fredsbyrå (Bureau International Permanent de la Paix), Bern.
1909: Prisen ble delt likt mellom:
Beernaert, Auguste Marie Francois, Belgia,1829-1912.
Tidligere statsminister, medlem av det belgiske parlament, medlem
av Den internasjonale voldgifts-domstolen i Haag (Cour Internationale
d'Arbitrage);
og
d'Estournelles de Constant, Paul Henri Benjamin Balluet,
Baron De Constant de Rebecque, Frankrike, 1852-1924.
Medlem av Det franske parlamentet (Sénateur). Grunnlegger
og president for den franske parlamentariske gruppen for internasjonal
voldgift (Groupe parlementaire de l'arbitrage international).
Grunnlegger av komiteen for forsvaret av nasjonale interesser
og internasjonal forsoning (Comité de défense des
intérêts nationaux et de conciliation internationale).
1910: Det internasjonale fredsbyrå (Bureau International
Permanent de la Paix), Bern. Stiftet 1891.
1911: Prisen ble delt likt mellom:
Asser, Tobias Michael Carel, Nederland, 1838-1913.
Jurist, medlem av statsrådet. Initiativtaker til Konferansene
om internasjonal privatrett i Haag (Conférences de Droit
international privé);
og
Fried, Alfred Hermann, østerrike, 1864-1921.
Journalist, grunnlegger av fredsmagasinet «Die Waffen Nieder»
(senere kalt «Die Friedenswarte»).
1912: Reservert.
1913: Prisen for 1912:
Root, Elihu, USA, 1845-1937.
Tidligere utenriksminister. Initiativtaker til en rekke voldgiftsavtaler.
1913: La Fontaine, Henri, Belgia, 1854-1943.
Medlem av det belgiske parlament (Sénateur). President
for Det internasjonale fredsbyrå (Bureau International Permanent
de la Paix), Bern.
1914: Reservert.
1915: Prisbeløpet for 1914 ble fordelt til Nobelinstituttets
særfond.
1915: Reservert.
1916: Prisbeløpet for 1915 ble fordelt til Nobelinstituttets
særfond.
1916: Reservert.
1917: Prisbeløpet for 1916 ble fordelt til Nobelinstituttets
særfond.
1917: Den Internasjonale Røde Kors Komite
(Comite International de la Croix-Rouge), Genève.
Stiftet 1863.
1918: Reservert.
1919: Prisbeløpet for 1918 ble fordelt til Nobelinstituttets
særfond.
1919: Reservert.
1920: Prisen for 1919:
Wilson, Thomas Woodrow, USA, 1856-1924.
USAs president. Grunnlegger av Folkeforbundet (the League of Nations).
1920: Bourgeois, Léon Victor Auguste,
Frankrike, 1851-1925.
Tidligere kultur-, justis- og statsminister, parlamentspresident,
president for folkeforbundets råd (Council of the League
of Nations).
1921: Prisen ble delt likt mellom:
Branting, Karl Hjalmar, Sverige, 1860-1925.
Statsminister, Sveriges delegat til Folkeforbundets råd
(Council of the League of Nations);
og
Lange, Christian Lous, Norge, 1869-1938.
Generalsekretær for den interparlamentariske union (Bureau
interparlementaire), Brussel.
1922: Nansen, Fridtjof, Norge, 1861-1930.
Oppdagelsesreisende, vitenskapsmann og humanist. Norges delegat
til Folkeforbundet (the League of Nations). Initiativtaker til
Nansenpasset (for flyktninger).
1923: Reservert.
1924: Prisbeløpet for 1923 ble fordelt til Nobelinstituttets
særfond.
1924: Reservert.
1925: Prisbeløpet for 1924 ble fordelt til Nobelinstituttets
særfond.
1925: Reservert.
1926: Prisen for 1925 ble delt likt mellom:
Chamberlain, Sir (Joseph) Austen, Storbritannia,
1863-1937.
Utenriksminister. Var med på å utarbeide Locarnotraktaten;
og
Dawes, Charles Gates, USA, 1865-1951.
USAs visepresident. Formann for De alliertes erstatningskommisjon
(Allied Reparation Commission) og initiativtaker til Dawes-planen.
1926: Prisen ble delt likt mellom:
Briand, Aristide, Frankrike, 1862-1932.
Utenriksminister, var med på å utarbeide Locarnotraktaten
og Briand-Kellogg-pakten;
og
Stresemann, Gustav, Tyskland, 1878-1929.
Tidligere rikskansler, utenriksminister. Var med på å
utarbeide Locarno-traktaten.
1927: Prisen ble delt likt mellom:
Buisson, Ferdinand Edouard, Frankrike, 1841-1932.
Tidligere professor ved Sorbonne, Paris. Grunnlegger og president
for Menneskerettighets-forbundet (Ligue des Droits de l'Homme);
og
Quidde, Ludwig, Tyskland, 1858-1941.
Historiker, æresprofessor, medlem av Landdagen i Bayern;
medlem av den tyske grunnlovgivende forsamling 1919; deltaker
ved en rekke fredskon-feranser.
1928: Reservert.
1929: Prisbeløpet for 1928 ble fordelt til Nobelinstituttets
særfond.
1929: Reservert.
1930: Prisen for 1929:
Kellogg, Frank Billings, USA, 1856-1937.
Tidligere utenriksminister. Utarbeidet Briand-Kellogg-pakten.
1930: Söderblom, Lars Olof
Jonathan (Nathan), Sverige, 1866-1931.
Erkebiskop, leder for den økumeniske bevegelse.
1931: Prisen ble delt likt mellom:
Addams, Jane, USA, 1860-1935.
Sosiolog. Internasjonal president for Den internasjonale kvinneliga
for fred og frihet;
og
Butler, Nicholas Murray, USA, 1862-1947.
Universitetsrektor ved Columbia University, forkjemper for Briand-Kellogg-pakten.
1932: Reservert.
1933: Prisbeløpet for 1932 ble fordelt til Nobelinstituttets
særfond.
1933: Reservert.
1934: Prisen for 1933:
Angell (Lane), Sir (Ralph) Norman, Storbritannia
1874-1967.
Forfatter. Medlem av Folkeforbundets hovedstyre (Executive Committee
of the League of Nations) og det britiske fredsråd (National
Peace Council). Skrev bl.a. boken The Great Illusion.
1934: Henderson, Arthur, Storbritannia,
1863-1935.
Tidligere utenriksminister. President for Folkeforbundets nedrustningskonferanse
i 1932-34.
1935: Reservert.
1936: Prisen for 1935:
Ossietzky, Carl von, Tyskland, 1889-1938.
Journalist (bl.a. for Die Weltbühne), pasifist.
1936: Saavedra Lamas, Carlos, Argentina,
1878-1959.
Utenriksminister, president i Folkeforbundet (the League of Nations),
mekler i konflikten mellom Paraguay og Bolivia i 1935.
1937: Cecil of Chelwood, Viscount (Lord Edgar
Algernon Robert Gascoyne Cecil), Storbritannia, 1864-1958.
Forfatter. Tidligere lordseglbevarer (Lord Privy Seal), grunnlegger
og president for Verdens-samlingen for Fred (International Peace
Campaign).
1938: Det internasjonale Nansenkontoret (Office
International Nansen pour les Refugies), Genève.
En internasjonal hjelpeorganisasjon opprettet av Fridtjof Nansen
i 1921.
1939- 1942: En tredjedel av prisbeløpet
for dette tidsrommet har blitt overført til hovedfondet,
og to tredjedeler til Nobelinstituttets særfond.
1943: Reservert
1944: En tredjedel av prisbeløpet for 1943 har
blitt overført til hovedfondet, og to tredjedeler til Nobelinstituttets
særfond.
1944: Reservert.
1945: Prisen for 1944:
Den Internasjonale Rød Kors Komite, Genève.
Stiftet 1863.
1945: Hull, Cordell, USA, 1871-1955.
Tidligere utenriksminister. En av initiativtakerne til De forente
nasjoner.
1946: Prisen ble delt likt mellom:
Balch, Emily Greene, USA, 1867-1961.
Tidligere professor i historie og sosiologi. Internasjonal president
for Den internasjonale kvinneliga for fred og frihet;
og
Mott, John Raleigh, USA, 1865-1955.
Lederen for den første verdensmisjonskonferanse i 1910
(International Missionary Council), formann i KFUM's verdensforbund.
1947: Prisen ble delt likt mellom:
Vennenes Sammfunns Råd (The Friends Service Council),
London. Stiftet 1647;
og
Vennenes Samfunn (kvekerne) i USA (The American Friends
Service Committee), Washington.
Samfunnets første offisielle møte fant sted i 1672.
1948: Reservert.
1949: En tredjedel av prisbeløpet for 1948 har
blitt overført til hovedfondet, og to tredjedeler til Nobelinstituttets
særfond.
1949: Orr of Brechin, Baron John Boyd,
Storbritannia, 1880-1971.
Lege, ernæringsfysiolog, ledende organisator av og generaldirektør
for De forente nasjoners organisasjon for ernæring, landbruk,
skogbruk og fiskeri (Food and Agricultural Organization), president
for det britiske fredsråd (National Peace Council) og Verdensforbundet
for fredsorganisasjoner (World Union of Peace Organizations).
1950: Bunche, Ralph,
USA, 1904-1971.
Professor ved Harvard University, Cambridge, Mass., direktør
for tilsynsavdelingen i FN, megler i Palestinakonflikten i 1948.
1951: Jouhaux, Léon, Frankrike.
1879-1954.
President for fagforeningsforbundet CGT-Force Ouvrière,
president i Europabevegelsens internasjonale råd, visepresident
for Den frie faglige internasjonale (International Confederation
of Free Trade Unions), visepresident for Det faglige verdensforbund
(World Federation of Trade Unions), medlem av Den internasjonale
arbeidsorganisasjons råd (ILO), delegat til FN.
1952: Reservert.
1953: Prisen for 1952:
Schweitzer, Albert, Frankrike, 1875-1965.
Født i Kaysersberg, Alsace, i daværende Tyskland.
Legemisjonær, grunnlegger av Lambarene-hospitalet, Gabon.
1953: Marshall, George Catlett, USA, 1880-1959.
General, president for USAs Røde Kors, tidligere utenriksminister
og forsvarsminister, delegat til FN, initiativtaker til Marshall-planen.
1954: Reservert.
1955: Prisen for 1954:
FNs Høykommissariat for Flyktninger, Genève.
Internasjonal hjelpeorganisasjon, stiftet av FN i 1951.
1955: Reservert.
1956: En tredjedel av prisbeløpet for 1955 har
blitt overført til hovedfondet, og to-tredjedeler til Nobelinstituttets
særfond.
1956: Reservert.
1957: En tredjedel av prisbeløpet for 1956 har
blitt overført til hovedfondet, og to tredjedeler til Nobelinstituttets
særfond.
1957: Pearson, Lester Bowles, Canada,
1897-1972.
Tidligere utenriksminister, president i FNs Hovedforsamling 1952.
1958: Pire, Georges, Belgia, 1910-1969.
Dominikanerpater, leder for hjelpeorganisasjonen for flyktninger
l'Europe du Coeur au Service du Monde.
1959: Noel-Baker, Philip John, Storbritannia,
1889-1982.
Parlamentsmedlem. Arbeidet for internasjonalt samarbeid og fred.
1960: Reservert.
1961: Prisen for 1960:
Lutuli, Albert John, Sør-Afrika, 1898-1967.
(Født i Sør-Rhodesia.) President for Den sørafrikanske
frigjøringsbevegelsen ANC.
1961: Hammarskjöld, Dag Hjalmar Agne Carl,
Sverige, 1905-1961 (tildelt prisen posthumt).
FNs generalsekretær.
1962: Reservert.
1963: Prisen for 1962:
Pauling, Linus Carl, USA, 1901-1994.
California Institute of Technology, Pasadena, California. Arbeidet
særlig for å få slutt på sprengninger
med atomvåpen.
1963: Prisen ble delt likt mellom:
Den Internasjonale Røde Kors-Komite, Genève.
Stiftet 1863.
og
Røde Kors-Ligaen, Genève.
1964: King Jr., Martin Luther, USA, 1929-1968.
Leder for organisasjonen Southern Christian Leadership Conference,
borgerrettighetsforkjemper.
1965: FNs Barnefond (UNICEF), New York,
stiftet av FN i 1946.
Internasjonal hjelpeorganisasjon.
1966: Reservert.
1967: En tredjedel av prisbeløpet for 1966 har
blitt overført til hovedfondet, og to tredjedeler til Nobelinstituttets
særfond.
1967: Reservert.
1968: En tredjedel av prisbeløpet for 1967 har
blitt overført til hovedfondet, og to tredjedeler til Nobelinstituttets
særfond.
1968: Cassin, René, Frankrike,
1887-1976.
President for Den europeiske menneskerettighetsdomstol (European
Court of Human Rights).
1969: Den internasjonale Arbeidsorganisasjon (ILO),
Genève.
1970: Borlaug, Norman Ernest,
USA, 1914-.
Ledet forskningsarbeidet ved Det internasjonale senteret for foredling
av mais og hvete, Mexico City (International Maize and Wheat Improvement
Center).
1971: Brandt, Willy, Vest-Tyskland, 1913-1992.
Tidligere forbundskansler, utarbeidet den tyske Østpolitik.
1972: Reservert.
1973: Prisbeløpet for 1972 ble overført
til hovedfondet.
1973: Prisen ble delt likt mellom:
Kissinger, Henry A., USA, 1923-.
Tidligere utenriksminister.
og
Le Duc Tho, Nord-Vietnam, 1910-1990.
(Takket nei til prisen.) Utarbeidet sammen fredsavtalen for Vietnam
av 1973.
1974: Prisen ble delt likt mellom:
MacBride, Seán, Irland, 1904-1988.
President for Det internasjonale fredsbyrå, Genève.
FN's kommissær for Namibia;
og
Sato, Eisaku, Japan, 1901-1975.
Tidligere statsminister.
1975: Sakharov, Andrej, Sovjetunionen,
1921-1989.
Menneskerettsforkjemper.
1976: Reservert.
1977: Prisen for 1976 ble delt likt mellom:
Williams, Betty, Nord-Irland, 1943-.
En av stifterne av den nord-irske fredsbevegelse;
og
Corrigan, Mairead, Nord-Irland, 1944-.
En av stifterne av den nord-irske fredsbevegelse.
1977: Amnesty International, London.
Verdensomspennende organisasjon som arbeider for å beskytte
rettighetene til samvittighetsfanger.
1978: Prisen ble delt likt mellom:
Al-Sadat, Mohammad Anwar, Egypt, 1918-1981.
Egypts president;
og
Begin, Menachem, Israel, 1913-1992.
Statsminister.
Utarbeidet fredsavtale mellom Egypt og Israel.
1979: Mor Teresa, India, 1914-1997.
Leder for Misjon for nestekjærlighet.
1980: Pérez Esquivel,
Adolfo, Argentina, 1931-.
Arkitekt, menneskerettsforkjemper.
1981: FNs Høykommissariat for Flyktninger,
Genève.
1982: Prisen ble delt likt mellom:
Myrdal, Alva, Sverige, 1902-1986.
Tidligere statsråd, diplomat og representant ved FNs nedrustningsforhandlinger;
og
García Robles, Alfonso, Mexico, 1911-1991.
Diplomat og nedrustningsforkjemper.
1983: Walesa, Lech, Polen, 1943-.
Grunnlegger av Solidaritet, menneskerettsforkjemper.
1984: Tutu, Desmond Mpilo, Sør-Afrika,
1931-.
Biskop, tidligere leder av Sør-Afrikas kirkeråd.
1985: Den internasjonale Legeforeningen mot Atomkrig
(International Physicians for the Prevention of Nuclear War),
Boston.
1986: Wiesel, Elie, USA, 1928-.
Forfatter, humanist.
1987: Arias Sánchez, Oscar, Costa
Rica, 1941-.
Costa Ricas president, arbeidet aktivt for fred i Mellom-Amerika.
1988: De Forente Nasjoners Fredsbevarende Styrker.
1989: Den 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso,
Tibet, 1935-.
Religiøs og politisk leder for det tibetanske folk.
1990: Gorbatsjov, Mikhail Sergejevitsj,
Sovjetunionen, 1931-.
Sovjetunionens president, bidro til å gjøre slutt
på den kalde krigen.
1991: Aung San Suu Kyi, Burma, 1945-.
Opposisjonsleder, menneskerettsforkjemper.
1992: Menchú Tum, Rigoberta, Guatemala,
1959-.
Guatemalansk menneskerettsforkjemper, særlig opptatt av
urbefolkningens rettigheter.
1993: Prisen ble delt likt mellom:
Mandela, Nelson, Sør-Afrika, 1918-.
Leder av ANC.
og
Klerk, Frederik Willem de, Sør-Afrika, 1936-.
President i Sør-Afrika.
1994: Prisen ble delt likt mellom:
Arafat, Yasser, Palestina, 1929-2004.
Formann i PLO.
og
Peres, Shimon, Israel, 1923-.
Utenriksminister i Israel.
og
Rabin, Yitzhak, Israel, 1922-1995.
Statsminister i Israel.
Tildelt prisen for deres bestrebelser for å skape fred i
Midt-Østen.
1995: Prisen ble delt likt mellom:
Joseph Rotblat, England, 1908-2005.
og
Pugwash Conferences on Science and World Affairs,
1957-.
For deres arbeid for å redusere kjernevåpnenes plass
i internasjonal politikk og på lengre sikt å avskaffe
slike våpen.
1996: Prisen ble delt likt mellom:
Belo, Carlos Filipe Ximenes, Øst-Timor, 1948-.
og
Ramos-Horta, José , Øst-Timor, 1949-.
For deres innsats for en rettferdig og fredelig løsning
på konflikten i Øst-Timor.
1997: Prisen ble delt likt mellom:
International Campaign to Ban Landmines (ICBL),
og
Jody Williams, USA, 1950-.
1998:
Prisen ble delt likt mellom:
John Hume, Nord-Irland, 1937-
og
David Trimble, Nord-Irland, 1944-.
For deres innsats for å finne en fredelig løsning
på konflikten i Nord-Irland.
1999: Leger uten grenser (Médecins Sans
Frontières)
For organisasjonens banebrytende humanitære innsats på
flere kontinenter.
2000 : Kim Dae Jung, Sør
Korea, 1925-,
For hans arbeid for demokrati og fred i Sør-Korea og i
Øst-Asia generelt og for fred og forsoning spesielt med
Nord-Korea
2001 : Prisen ble delt likt mellom:
De forente nasjoner (FN)
og dets
generalsekretær Kofi Annan, Ghana 1938-
For deres innsats for en bedre organisert og fredeligere verden.
2002: Jimmy Carter, USA, 1924-.
For hans iherdige innsats gjennom flere tiår for fredelig
løsning av internasjonale konflikter.
2003: Shirin Ebadi, Iran, 1947-
For hennes innsats for demokrati og menneskerettigheter, herunder
rettigheter for kvinner og barn, i Iran og den muslimske verden
mer generelt.
2004: Wangari Maathai, Kenya, 1940-
For hennes innsats for en bærekraftig utvikling, demokrati og fred.
2005 : Prisen ble delt likt mellom:
International Atomic Energy Agency (IAEA) og dets
generaldirektør Mohamed ElBaradei, Egypt, 1942 -
For arbeidet deres for å hindre at kjernefysisk energi blir brukt til militære formål og for at kjernefysisk
energi til sivile formål blir benyttet på sikrest mulige måte.
2006: Prisen ble delt likt mellom:
Muhammad Yunus, Bangladesh, 1940 -
og
Grameen Bank
For deres arbeid for gjennom mikrokreditt å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra.
2007: Prisen er delt likt mellom:
Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC)
og
Albert Arnold (Al) Gore jr., USA, 1948-
For deres innsats for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer og for å legge
grunnlag for de tiltak som kreves for å motvirke disse endringene.